…blir det rent for mye. Hadde det enda vært “av det gode”, så skulle man ikke sagt noe på det. FML - igjen.

En varm dusj og litt søvn kanskje? In times of despair henter man lyspunkter der man kan - enn så små og ubetydelige de kan framstå i seg selv.

Del dette

Ensomhet. En tomhet uten sidestykke. Følelsen av at noen har bedt alle indre organer om å pakke lekene og flytte ut - det er nesten så man blir sittende og poke seg selv litt, bare for å være på den sikre siden. Vi spiser mat, så det er ikke dét det står på. En fullstendig mangel på optimisme, eller til og med tegn til dette. Regn ute, det matcher jo iofs godt.

Man fikk svinge Elise og hennes sambo hjem i helga, og deri bekreftet en langtrukket mistanke. Lørdags natt til søndag var visst En Vakker Dag(tm), og følgelig fikk man seg en liten trøkk. Ikke uventet (resultatet altså, måten det kom fram på kom litt mer ut av det blå), men det medfører jo da at man i mindre grad får drømme seg bort. Men, igjen - ref tidligere innlegg er ikke nødvendigvis Drømmeland den koselige perfekt-kolonien av en høyborg det en gang var. Glimt tapte borte mot Nybergsund. Igjen, ikke direkte uventet. Hodet gjør seg vanskelig på generelt (og stundom spesifikt) grunnlag, og man blir sittende og være teit. The list goes on a bit, men jeg skal ikke kjede mer enn det jeg allerede har gjort. Generelt er det særdeles lite som gir grunn til å tro at det er vind i seilene for tiden - eller for den saks skyld at det er medvind i vente i overskuelig framtid. Vi holder troen oppe, bevares - men armene begynner å bli tunge.

Er det rart man savner Dyret? Alt var liksom så mye enklere den gang. -sukk-

Del dette

…når du får kjeft i drømmeland. Av alle steder å få passet påskrevet; I sin egenskapte verden? Meh - FML. -_-

Del dette

I går onsdag fikk det bli fotball (i et snev av regn) med et utvalg av Ventelos beste - Åsmund, Erik og Ken, spesifikt - med det resultat at kroppen rauter i D-moll i dag. Medic! Rolig og forsiktig gange er dagens oppskrift. Ellers har man brukt tiden til å bli marginalt mer kjent med sentrum, og shoppet en smule - shorts og skjorte, for å være nøyaktig. Ingen bonuskjeks for å gjette fargen. :-p

Bjørn Eidsvåg spiller opp på kaia rett nedforbi hotellet jeg bor på i kveld. Ikke helt min tekopp, men en musikalsk prest som gigger i Bibelbeltet kommer nok til å rocke for fullsatte tribuner selv om jeg holder meg unna. Et Burzum-tributeband derimot…

Avreise nordover mot Storbyen fredags ettermiddag. Borte bra, men hjemme best - men ikke et vondt ord om Kristiandsand. Koselig by med koselige folk i seg. ^_^

Del dette

…eller var det “gale”? :-p  Oh well. Steffen er i Kristiansand, på besøk hos Ventelos avd Sør. Været er til forveksling likt sommervær, og stemningen er på topp. Koselige og trivelige mennesker i alle ledd - it’s all good. ^^

Ellers er man goth i gang med MC-kjøretimer. Det såkalte Trinn II er gjennomført, så fremgangen er til å ta og føle på. Med litt flax får man lappen i hende før sommeren er fullstendig over, men vi får se. Den som venter på noe godt…

Anne kommer til Bodø i disse dager, og blir til i august en gang. Yay! Vi satser på litt sosialisering under tiden, og kanhende en markering av bursdag? Koselig blir det nok uansett. ^_^

Del dette

Den korte versjonen: Helgen var Episk! Fullt muligens årets beste helg thus far. ^_^

Den nått kvait så korte versjonen: Helgen var Episk! Fullt muligens årets beste helg thus far (sett bort fra Rammstein-konserthelga (som iofs ikke var en helg…), som var trivelig - men ikke utelukkende på grunn av musikken, meow). “Hvordan har det seg, Steffen?” hører jeg dere spør. Here’s how…

Robert, den skumle svalbardingen med nesen, har et pappadyr. True story. Dette dyret (vi kaller han Arnfinn, siden det er det han heter) gikk hen og så seg ut en Saab 9000 fra Stathelle, sannsynligvis i samråd med sønnen. Utvalgte medlemmer av Bodøs taxistand (dvs, Nesa og yours truly) dro nedover lørdags morraquist for å gjennomføre kjøp og kjøre doningen nordover. Robert klarte med stort hell å nesten bli igjen i nord, etter en leken liten forsovelse - men hele laget kom seg til slutt til Larvik og sommerværet. Bilen viste seg å være tight og fin, fri for ulyd (og power: Turboløs toliter, snork) og øyensynlig velholdt. It’s all good.

Før vi satte i vei mot det lovende land fikk det bli samling med frokost med den alltid like nydelige Susann. Kan en kjøretur på 130 mil muligens få en bedre start? I thinks not. To år siden forrige gang jeg traff henne btw, noe som er ca 720 dager for mye.

And away we went. E18 til Tigerstaden, og derfra E6 nordover til Gjøvik (stemmer det, vi er lite sådär korttenkt når det gjelder å føre bil på “rett” side av innsjøen. Oh well, 2  mils omvei? No biggies.) hvor vi traff den vakre Ida og hennes koselige (og, forståelig nok, skeptiske) venninne Henriette på CC. Ida hadde siden sist (2 måneder siden, give or take) gått hen og blitt om mulig enda søtere. Mmmm… Var nummeret før jeg ble værende. ^^

Videre dro vi, dessverre - we were men on a mission! Bartenes hovedstad sto for tur, hvor vi fikk møtt Anne og Maria for bespisning (taco!) og overnatting. Jentene smakte på varene, mens sjåførene så på. Mucho fun, og plutselig var klokken blitt midt på natten. Tiden does indeed fly in godt selskap. Med slikt vertskap er det nesten en skam at man ikke er mer i Trondheim - eller iofs er oftere samlet, trivelige gjengen.

Etter en forholdsvis kort natt (på myke og gode madrasser, takketakk ^^) var det opp og av sted igjen søndags morgen. Nordover strake veien,  kun avbrutt av en liten stopp i Rundkjøringenes hjemland Mo i Rana for å hilse på Roy og vise fram nyvinningen. Nydelig vær så og si hele veien - kun litt stedvis regn som avbrøt solskinnet nå og da. Snittfart på 84km/t og forbruk på 0,81l/mil er ikke til å trekke på nesen av. ^_^

Festlig liten opplevelse: Litt sør om Trondheim et steds satt vi og småpratet i bilen, og jeg kom inn på tematikken skilting - spesifikt den voldsomme mengden Farlig Elg-skilt som befinner seg langs E6:an. Jeg sa vel til og med noe slikt som “på alle mine turer opp og ned E6 har jeg nesten aldri sett elg”. Hva skjer når man sier sånt? Joda, da dukker elgen opp rundt neste sving. Unnamanøver berget både Kongen og Svensken, og siden man tydeligvis var i siget ble neste utsagn “jeg vinner aldri i Vikinglotto”. :-p

Så, in short: En festlig helg, en veldig koselig og fin helg - og en flott tur, der selve turen bare var deler av ferden.

Del dette

Ny “random encounter”. Elise used Charm. It’s super effective!

Ack. Det vil seg ikke helt. Selv når man går inn for å tenke “kaldt” og realistisk (/pessimistisk) ender man opp som en dagdrømmende tufs. I do like it a bit though - enn så tufsete man framstår i ettertid gir opplevelsen en veldig god og koselig og varm (albeit kortvarig) følelse på innsiden. Digg mens det varer, fram til livets realiteter tar deg igjen og slår deg til marken som en brødtyv i Kabul. Et eller annet skjer iallfall på innsiden, og jeg tror ikke det bare er sult. Dvs - jeg skal ikke si noe for sikkert helt enda, siden maten fortsatt står på ovnen og godgjør seg. [e]Mat spist, følelse vedvarer. Hurra, tror jeg. Evt, sheet. -_-; [/e]

One of them days… En vakker dag usw - you know the drill by now.

Del dette

Link. Sånt liker vi. ^-^  Hva “sånt” inkluderer får være opp til hver enkelt å tolke, men jeg mistenker at jeg er litt lett å lese her sånn. :-p

Omnomnom.

Del dette

…så har man såklart de andre herlige jentene som man ikke treffer så ofte (irl iaf), men som man lar seg fascinere minst like mye av. “De” her brukt i majestetisk flertallsform - det er nok bare ei, men hon är til gjengjeld så söt när hon sover. Avstands’s a cruel and unpredictable mistress tho. På den lyse siden; Mulighetene for at ting kan utarte er marginalt større “der” enn “her”, nær sagt. (Uten at det gjør den helt store forskjellen, seeing as mulighetene “her” er så nær som 0…)

Typisk nok ender man opp med å drømme om de utilgjengelige. Ah… Det er en god grunn til at Drømmeland er min favorittnasjon - ting er så utrolig mye bedre og lettere der. Og koseligere. Også kan man sove der - mye. ^_^

Del dette

Handlet middag på Rema, og møtte i den anledning unge lovende frk E.  Gud hjelpe meg rett opp på land for en nydelig skapning hun egentlig er. <3  Øyne man omtrent kan drukne i, et søtt smil som matcher en søt framtoning som sådan. Ahh. Det skal ikke så mye til - humøret stiger logaritmisk i forhold til relativ nærhet mot henne. Trixet er dog å forskyve de faktiske forhold og livets realiteter ut av veien, så går det så meget bedre. Lykke er en flyktig substans - man må bare nyte den mens man kan, om så i små og sporadiske doser. Håpløs, jeg? Fortell oss noe vi ikke vet.

*sukk*

Parentes slutt.

Del dette