…som fyller mitt år? Halvveis til 52, ikke dårlig bare det. Dagen gikk i grunn helt i tråd med planene - så lite hassle som mulig. Det er en dag, i likhet med gårdagen og morgendagen. No biggies there, og det er jo tross alt bare meg. Ingen grunn til å sette verden på skrå av den grunn. Fyrte kake fra kakemons.no på jobb tho, det skapte go’stæmning - og godt humør liker vi. Når man selv går rundt og ikke helt klarer å finne gledene i hverdagen varmer det ekstra mye å se at andre gleder seg. Det skal ikke så mye til - vi pandakattepuser er enkle skapninger sånn sett. Mjaubrum! =^-^=

(Sprang på Elise nede på Rema i dag. En utrolig nydelig og skjønn skapning med en slags aura av ro og tranquility rundt seg. Jeg har konkludert med at hun er drømmedama i ordets retteste forstand - typ, jeg drømmer om henne. At hun ikke er klar over det gjør ting i grunn enda bedre, siden ting da ikke kan gå til helvetes på den vanlige måten (såsom f eks “du er søt og d’hele, men…”). Kreativ bokføring, applied to life. Det blir ikke mer moro enn man lager selv. ^-^ )

Del dette

Verden er fan loco. Folk har blitt stripset fast til senga og medisinert langt inn i legoland av mindre. Tilfeldigheter? Mulig, men det er vanskelig å se bort fra at 100% (ett hundre prosent) av deltagerne i nedslagssonen har måttet lide i større og mindre grad. Med denne farten ender man opp med eget program på TV Norge og storsalg av bøker på Myre i Vesterålen før man vet ordet av det. Overtro? Kan så godt hende - men inntil det motsatte er bevist tror jeg det er trix i ludo å holde kjeften forsvarlig lukket, av hensyn til husfreden hos de enkelte.

(Btw, én ting har vi funnet ut - Elise som nevnt tidligere er etter alle solemerker å dømme allerede opptatt. It kinda figures…)

Del dette

…og flyktighet. Opplevelsen av lykke og tilfredshet er, ifølge egne erfaringer, en særdeles ustabil affære. Flott kveld med gode venner og god mat. All well and good, no? Joda - men man når nødvendigvis et punkt hvor det blir kveld, det er dessverre ikke til å unngå. Kroppen og hodet har dog tydeligvis vansker med å innse de faktiske forhold som følge av dette, da en fullstendig irrasjonell følelse av ensomhet helt uprovosert og ut av det blå traff meg med den følelsesmessige ekvivalenten til et karlslig nyreslag. Så, da sitter man her og føler seg litt slik som man gjøre akkurat idet man våkner (i en seng som, sett i lys av antallet brukere, er minst to hakk overdimensjonert) etter å ha drømt drømmen hvor man nesten treffer bakken etter et høyt fall - litt overrasket, litt tom, veldig forvirret og en smule irritert. Irritasjonen er kanskje ikke til stede i noen grad som følge av nevnte drømming (i forbindelse med andre drømmer derimot, men da snakker vi også mange andre følelser og en historie mest egnet for en annen gang), men den er tilstede i kveld. Hvorfor det, spør du kanskje? Svaret får bli at man etterhvert nå begynner å bli såpass kjent med egen kropp og dens tanker at man burde klare å beholde roen og kontrollen uansett…

No dice.  Av en eller annen merkelig årsak fungerer ikke de vanlige triksene. Hodets evne til å forvirre seg selv og framprovosere tørrkoking overgår de fleste kjente datasystemer i verden i dag. Hva får en ellers fornuftig og samarbeidsvillig hjerne til plutselig å oppføre seg som rubidium? Det foregår definitivt en eller annen variant av tankevirksomhet der inne, men hva som faktisk skjer er umulig å si - forsøk på polling resulterer i store svarte skjermer; Ingen tilbakemeldinger det går an å trekke noe givende ut av er å få tak i.

*sukk*

Det man egentlig trenger å gjøre er å ta seg selv i nakken, gi seg selv et kakk i ræva og si “Skjærpings! Få opp øya og se deg rundt - tingens tilstand slik de er nå er slik de kommer til å bli værende i overskuelig framtid” - or something to the effect thereof.

Del dette

Verden er fanikke tam. Hva skal man tro? Hva skal man tenke? Hva er rett og hva er galt? Blir galt til riktig ved tilstrekkelige store mengder galt - og motsatt? Er noen gal? Er noen rett? Klinger det rent - og dersom det ikke gjør det, hvem kan stemme det opp? Halp. -_-,

Hvem sitter på svarene - og er det i tilfelle de riktige svarene? Ay, there’s the rub.

Del dette

…på et nybarbert kinn av opprørt hav. Jeg kommer på veldig få (lovlige) ting som er like befriende som å blaste f eks Týrs Hold the Heathen Hammer High eller Wintersuns Beyond the Dark Sun på full pupp hjemme i stua - evt på jobb, pr headset. For alle sinnstilstander finnes det en egnet låt. Hvorvidt eller ikke said låt hjelper hodet noen vei blir en helt annen sak tho (å få skikk på hodet mitt tror jeg uansett er en heltidsjobb uten de helt store frynsegodene - litt så som så med pensjonspoeng bl a…). Moro mens det varer om ikke annet. ^-^

Å handle middag viser seg til stadighet å være et festlig prosjekt. Dersom man noen sinne skulle befinne seg i en typisk “verpesyk” posisjon er det bare å svinse innom den lokale Rema1000′n, så går du deg nesten garantert på en barnefamilie hvor minsten evner å lage lyder på et nivå som vanligvis er forbeholdt band som The Who, Cradle of Filth og Manowar. Works every time, I’m sure - jeg har i min uendelige visdom valgt å holde meg fra reproduksjon inntil videre, og det er ikke bare fordi det er vanskelig å formere seg i entall. Første steg (12stegsmodell, skål!) er uansett å ta vare på seg selv på en fornuftig måte, og derom strides fortsatt de lærde somewhat. “A work in progress”, om du vil - livet er tross alt en stor R&D-avdeling.

Men, kommer tid kommer råd. Fram til da kan man la seg fascinere av handelsstandens særdeles vakre og koselige skapninger. Vi kan kalle henne Elise, siden det er det jeg tror hun heter. Mon tro hva slags musikk hun foretrekker? Mmmm… En vakker dag skal man ta mot til seg og bli avvist tho, men fram til da koser vi oss med tanken.

…så hører jeg du spør deg: Hvorfor ikke barbere seg med maskin? Til det kan man i grunn ikke svare annet enn at man, i likhet med menneskeheten som sådan, er et uhelbredelig vanedyr. Evt kan man gjemme seg bak tørre ordspill; Det er så digg å høvle. Hah hah hah… Meh.

Del dette

Livet leker på sin helt særegne syke måte - man tar det til seg og lærer seg kynisme, selvinnsikt, skepsis og andre morsomme ting man i all hovedsak har klart å holde seg unna i tilsvarende sammenhenger tidligere. Oh well, vi tar det som en oppføring på CV’en: 2009 - Deleksamen fra Livets Skole.

Ännars? Hur äre? Jodu, vi säger som Kent - Kärleken Väntar. Men den som venter på noe godt sies å ikke vente forgjeves. Optimisme får man ha, da det ikke er all verdens håndfast å vise til ellers. Oppover og framover - Avanti!

———–

Julen gikk med til familiær sosialisering og bespisning; Julaften i Tronds vei hos de ensomme gamle, med pinnekjøtt og gaveåpning (taxidrift på kvelden og natta). 1. juledag i Fredensborgveien hos de ensommere eldre, med lammelår (taxidrift på kvelden og natta). 2. juledag i Sulitjelmaveien hos tante og onkel, med ribbe og elgpølse (taxidrift på kvelden og natta). Om nom nom! ^_^

Ellers en givende jul, med sesongkort til Aspmyra, vaffeljern, heklet bordduk, julekule, Superbamser, Urge, kläder av ulike slag og boka Slik blir du Husets Herre som et lite utvalg av de mange flotte gavene som mine nære har beæret meg med. Stor takk til alle de involverte. ^^

Del dette

Ønskeliste - i god tid som vanlig. :-p  Ja, jeg er treig. Ja, jeg er talentløs på å ønske meg stuff. Ja, det er fritt fram for bruk av egen fantasi - min er litt skitten. ^_^

Del dette

It’s that time of the year again?

Jeg ser at jeg nok må være forsiktig med å love for meget når det kommer til å oppdatere hean bloggstasen.  ^-^;  Hva skjer om dagene? Skrekkelig lite i grunn - man jobber i “kontortiden” og gjør ikke det ellers. :-p  Taxitjenesten er lagt på hylla fram til desember som en direkte følge av at jeg dristet meg opp i 86km/t i 60-sonen mellom Statoil Hunstad og Bertnes-rundkjøringa. Kl 0020 natt til søndag. Med to biler på veien, hvorav W41 var én og 82210 var den andre… Joy. Men men - man har bare seg selv å takke.

Men, livet leker likevel - i den grad livet kan leke. Man lever relativt ensomme dager i hjemmet, men gode venner og godt selskap hjelper godt for å fylle tomrommet. Takk til alle involverte, dere vet hvem dere er. ^^  *dele ut k0z til*

Så bruker man litt av overskuddstiden som nå ikke går med i jobb til å lese om jobbrelevant materiale. :-p  Spesifikt CCNA-sertifisering, den kan være grei å ha spikret Justin Case.

Det går mot høst. Vinterfrakken har blitt tatt ut (Stampede’n), og Enigmaen har fått en ny vår (sic) som følge av mye vått vær på sistorna. Tøff i pysjamas osv… ^^

For øvrig går datapartyet MultiLAN av stabelen siste helga i oktober (fre 30. -> søn 01.) - håper så mange som mulig tar turen innom.

Del dette

Jeg har ikke strøket med, jeg har bare glemt å blogge. Beklager dette. ^^  Oppdateringer vil følge med ujevne mellomrom - dog forhåpentligvis ikke så ujevnt at Bodø arrangerer EM-kamper i fotball før jeg skriver noe igjen. ^-^;

Del dette

I latskapens navn har husstanden lagt opp fellesliste på Annes blogg (annedyret.sier.no). Lettere å holde én liste oppdatert enn to. :-p

Del dette